Faktorer som påvirker ytelsen til frivillige kenyanske helsearbeidere i lokalsamfunnet

Frivillige helsearbeidere spiller en avgjørende rolle som bindeledd mellom lokalsamfunnet og det formelle helsesystemet, særlig i lav- og mellominntektsland. I Kenya er de frivillige helsearbeiderne helsesystemets øyne og ører på bakken, og de arbeider for å forbedre helsen og trivselen i lokalsamfunnene. Til tross for den viktige rollen de spiller, står CHV-ene som jobber i uformelle tettsteder i Kenya, ofte overfor en rekke utfordringer som påvirker deres trivsel og arbeidsinnsats.

I en studie utført av Ogutu et al. ble det undersøkt hvilke faktorer som påvirker helsearbeidernes arbeidsprestasjoner i urbane, uformelle bosetninger i Nairobi i Kenya. Studien ble gjennomført i to uformelle boligområder i Nairobi County og omfattet fokusgruppediskusjoner og nøkkelinformantintervjuer med en rekke respondenter. Studien viste at flere viktige faktorer i programutformingen påvirket resultatene til de helsearbeiderne som jobber i de uformelle bosetningene. Disse faktorene var blant annet rekruttering av helsearbeidere, opplæring, tilgang på utstyr og ressurser og avlønning av helsearbeiderne.

I tillegg til faktorer knyttet til programutformingen var det også faktorer knyttet til helsesystemet som påvirket helsearbeidernes prestasjoner. Disse faktorene var blant annet forholdet mellom helsearbeidere ved lokale henvisningsinstitusjoner og medlemmer av lokalsamfunnet, tilgjengeligheten av tjenester og opplevd korrupsjon ved henvisningsinstitusjonene, samt henvisning av helsepersonell utenfor den lokale helseinstitusjonen. Bredere kontekstuelle faktorer som påvirket helsearbeidernes innsats i lokalsamfunnet, var blant annet etterspørsel etter materiell eller økonomisk støtte, opplevd korrupsjon i lokalsamfunnsprogrammene og utrygghet i nabolaget.

Disse funnene tyder på at helsearbeidere som jobber i uformelle bosetninger i Kenya, i likhet med andre helsearbeidere som jobber på landsbygda og i bynære områder, står overfor en rekke utfordringer som påvirker deres trivsel og arbeidsprestasjoner. Flere tiltak bør vurderes for å forbedre helsearbeidernes trivsel og arbeidsinnsats. Blant disse tiltakene er å sørge for at helsepersonellet får tilstrekkelig lønn til rett tid, at de får god og helhetlig opplæring, at de får tilstrekkelig støttende veiledning, og at de får tilstrekkelig med ressurser og utstyr. På helsestasjonsnivå bør helsearbeiderne i tillegg få opplæring i hvordan de skal ha et respektfullt forhold til både lokalsamfunnet og de frivillige helsearbeiderne, klarhet i roller og arbeidsomfang, sikre at tjenestene er tilgjengelige og beskytte mot korrupsjon på offentlige helsestasjoner.

Konklusjonen er at helsesøstrene spiller en viktig rolle når det gjelder å forbedre helsen og trivselen til befolkningen i uformelle bosettinger i Kenya. De står imidlertid overfor mange utfordringer som påvirker deres evne til å utføre sine oppgaver på en effektiv måte. Tiltak som tilstrekkelig godtgjørelse, opplæring, støttende veiledning og tilfredsstillende ressurstilgang kan bidra til å forbedre deres trivsel og prestasjoner.