Hvordan livsendringer påvirker fysisk aktivitet: En studie av unge voksne

Bakgrunn

• Fysisk aktivitet (FA) er en fluktuerende atferd som kan endre seg gjennom livsløpet på grunn av livshendelser og overganger.
• Livshendelser er enkeltstående hendelser som forstyrrer den normale rutinen, for eksempel flytting, eksamen eller samlivsbrudd.
• Overganger er mer langsiktige prosesser for tilpasning og justering til nye situasjoner, som å bli forelder, starte en karriere eller pensjonere seg.
• Livshendelser og overganger kan ha positive eller negative effekter på PA, avhengig av den enkeltes ressurser, mestringsstrategier og sosiale støtte.
• Tidligere studier har for det meste fokusert på spesifikke livshendelser eller overganger, som graviditet, ekteskap eller arbeidsledighet, og deres innvirkning på fysisk aktivitet.
• Det er imidlertid mangel på forskning som utforsker mønstre og dynamikk i endringer i fysisk aktivitet på tvers av ulike typer livshendelser og overganger, spesielt blant unge voksne som står overfor flere og ulike utfordringer i løpet av livet.

Metoder

• Forfatterne gjennomførte en kvalitativ studie med 20 unge voksne (10 menn og 10 kvinner) i alderen 18 til 35 år som hadde opplevd minst én kritisk livshendelse eller overgang i løpet av de siste to årene som påvirket deres fysisk aktivitet.
• Deltakerne ble rekruttert fra ulike miljøer, for eksempel universiteter, idrettsklubber eller sosiale medier, og hadde ulik grad av fysisk aktivitet og idrettsdeltakelse.
• Forfatterne gjennomførte semistrukturerte intervjuer med deltakerne og brukte åpne spørsmål for å få frem deres fortellinger om endringer i fysisk aktivitet i forbindelse med livshendelser og overganger.
• Forfatterne analyserte dataene ved hjelp av en refleksiv tematisk analysemetode, der de identifiserte temaer og mønstre som kom frem i deltakernes erfaringer.

Resultater

Forfatterne identifiserte fire hovedtemaer som fanget opp deltakernes veier inn i fysisk (in)aktivitet:

• Reorientering: Dette temaet involverte deltakere som endret sin fysiske aktivitet på grunn av endringer i personlige verdier, mål eller identitet. Noen deltakere startet eller økte for eksempel sin fysiske aktivitet etter å ha innsett at det var bra for helsen, velværet eller selvfølelsen. Andre reduserte eller sluttet med fysisk aktivitet etter å ha mistet interessen, motivasjonen eller gleden ved tidligere aktiviteter.
• Omorganisering**: Dette temaet involverte deltakere som endret sin PA-atferd på grunn av endringer i daglige rutiner, struktur eller omgivelser. Noen av deltakerne startet eller økte for eksempel aktivitetsnivået etter å ha funnet mer tid, fleksibilitet eller muligheter i den nye timeplanen eller på det nye stedet. Andre reduserte eller sluttet med fysisk aktivitet etter å ha møtt flere begrensninger, stress eller distraksjoner i den nye situasjonen.
• Gjenoppretting**: Dette temaet involverte deltakere som endret sin PA-atferd på grunn av en fysisk eller psykisk skade eller sykdom. Noen deltakere begynte for eksempel å bruke eller økte sin atferd etter å ha kommet seg etter sykdommen, eller brukte det som en mestringsmekanisme. Andre reduserte eller sluttet med fysisk aktivitet etter å ha lidd av smerter, tretthet eller depresjon.
• Relasjoner**: Dette temaet involverte deltakere som endret sin PA-atferd på grunn av endringer i sitt sosiale nettverk eller interaksjoner. Noen av deltakerne begynte eller økte for eksempel sin fysiske aktivitet etter å ha funnet nye venner, partnere eller rollemodeller som inspirerte eller støttet dem. Andre reduserte eller sluttet med PA etter å ha mistet kontakten, tilliten eller kompatibiliteten med sine tidligere følgesvenner.

Forfatterne fant også at deltakernes endringer i fysisk aktivitet ble påvirket av flere faktorer som modererte effekten av livshendelser og overganger:

• Ressurser: Disse inkluderte personlige faktorer som ferdigheter, kunnskap, selvtillit og motivasjon, materielle faktorer som utstyr, fasiliteter og økonomi, og tidsmessige faktorer som tilgjengelighet og tidsfleksibilitet.

• Mestringsstrategier: Disse inkluderte kognitive strategier som omstilling, planlegging og målsetting, atferdsstrategier som å søke informasjon råd eller tilbakemeldinger, og emosjonelle strategier som å uttrykke følelser, søke støtte eller få utløp for frustrasjon.

• Sosial støtte: Dette inkluderte instrumentell støtte, som å gi praktisk hjelp, råd eller tilbakemeldinger; emosjonell støtte som empati, oppmuntring, oppmuntring oppmuntring eller trøst, og støtte i form av kameratskap, som å gi selskap, vennskap eller moro.

• Forfatterne bemerket også at deltakernes endringer i PA ikke var lineære eller stabile, men snarere dynamiske og svingende over tid, avhengig av samspillet mellom disse faktorene.

Konklusjon

Forfatterne konkluderte med at livshendelser og overganger kan ha betydelig innvirkning på unge voksnes fysisk aktivitet, men at retningen og størrelsen på denne påvirkningen varierer avhengig av de ulike